Jeg startet egentlig første løpet uten noen særlig store forhåpninger, for jeg trodde at jeg var i ganske dårlig form. Men den dagen var jeg faktisk i ganske bra slag, og det blei også min beste dag o-teknisk. I et ganske så uvant skråli-terreng hadde jeg kun én skikkelig bom, på 3 min. Utover det hadde jeg bare litt smårusk, og til sammen hadde jeg vel ca 5 min tidstap. Jeg løp den 5,4 km lange løypa på drøyt 50 min, og det holdt til en 29. plass av 110 fullførte i H18 den dagen. Jeg var 13. best blant de norske 17-18-åringene, og det var jeg godt fornøyd med.
Med et ganske bra utgangspunkt var jeg temmelig offensiv på det andre løpet. Det gikk i åpent terreng over 2000 m.o.h., og jeg trodde det skulle bli enkelt, i og med at jeg løp ganske bra på et liknende terreng på o-ringen i fjor. I tillegg hadde jeg fått flere konkurrenter denne dagen, da deltakerne på EYOC først kom på 2. løpet. Derfor skulle jeg jo selvfølgelig løpe så sykt fort.
Å løpe fort viste seg å være en dårlig idé. Jeg bomma 11-12 min denne dagen, og kom på rundt en 80. plass. Det var veldig dumt av meg, for dagen etter var det hviledag. Selv om jeg var oppe på en fjelltopp 2743 m.o.h., og egentlig gjorde mye moro, så kunne jeg ikke la være å ergre meg over mitt elendige løp dagen før. Det skulle revansjeres.
Dessverre klarte jeg aldri å revansjere det. Jeg klarte nesten å gjennomføre et bra løp tredje dagen, men et dårlig veivalg på et langstrekk gjorde at jeg tapte ca 3 min. Det holder ikke på en mellomdistanse, og jeg kom på en 51. plass. Dagen etter gjorde jeg det enda verre: Da bomma jeg til sammen nesten 13 min, og kom på 79. plass. Kartet var utrolig detaljrikt, og jeg mistet helt kontrollen. Den siste dagen løp jeg også ganske dårlig. Jeg bomma ca fem min på diverse idiotiske feil, og i tillegg løp jeg vanvittig sakte. Kroppen var sliten etter ei hard uke med konkurranser, og fratrukket bommene var jeg fortsatt over 10 min bak vinneren. Jeg kom på 50. plass denne dagen, og 60. plass sammenlagt. Det var jeg slettes ikke fornøyd med, men det var i hvert fall god trening, og o-teknisk føler jeg også at jeg har lært mye, selv om jeg hadde en del bommer.
Etter å ha løpt og bommet i ei uke, var det deilig å komme seg ned fra fjella for å bade, sole seg og slappe av. Jeg og familien min var ei uke i Jesolo, en badeby rett ved Venezia. Der trente jeg masse uten pulsbeltet, så nå er jeg jevnt brun over hele magen :) Det var ganske gøy å løpe på strendene, for der var mye fint å se på. Dessuten var den myke sanden skånsom mot beina mine. Det var bra, for jeg har nemlig litt smerter i anklene, som sannsynligvis kommer fra en betennelse eller noe liknende. Forhåpentligvis går den snart bort, for jeg har hatt nesten bare alternativ trening i det siste, blant annet har jeg syklet tur/retur Tromøya, og jeg håper Fredrik blir stolt av meg når han hører det.
Så nå har jeg altså hatt mange uker med mye god trening, men jeg har også som sagt blitt litt skadet. Om jeg nå har blitt en av Flosta ILs beste o-løpere eller rett og slett bare elitegruppas bruneste er litt uvisst. Jeg vet egentlig ikke en gang om jeg er brunest. Både Eskil og Ola var jo på Hove, og der tror jeg at de også fikk solt seg litt. Eskil har jo blitt skummelt svær i det siste, og jeg antar at han benyttet sjansen til å vise fram de staute brystmusklene sine så ofte som mulig. Ola er jeg litt mindre redd for, for han har jo bare masse fregner.
Heldigvis er ikke Mathias en del av elitegruppa; han er nesten neger. MEN: En godbit til alle hans fans - han gjør comeback denne uken! Flosta IL stiller mannsterke på o-ringen, og der er han med :) Han løper i H18 sammen med Øyvind. De har hatt en noe trøblete start på uka, men de kommer sannsynligvis sterkt tilbake de siste dagene. Ola og Eskil er kule og løper H18 lång, og de har også blitt bedre og bedre for hver dag. Hvordan det går for dem får dere sikkert høre mer av når de kommer tilbake fra Sverige, for da kommer det sikkert et nytt blogg-innlegg ;)
Neste løp jeg skal på er NM ultra-lang. Jeg har trent masse de siste ukene, og har planer om å trene mye mindre de to neste ukene. Forhåpentligvis får jeg masse overskudd, noe jeg så sårt trenger når jeg skal opp på fjellet og løpe 17 km. Ola skal også dit, og med litt flaks klarer vi å bite godt fra oss begge to. Kanskje klarer vi til og med å slå Gjermund. Det kan bli veldig vanskelig, men vi får se.
Under ser dere noen kart dere kan kose dere med til det kommer et nytt innlegg her.
Snakkes ;)
- Martin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar