Hove triathlon- Det skiller gutter fra Menn

Lørdag 13. Juni var det klart for historiens første utgave av Hove triathlon. Fra flosta ils Elitegruppe deltok jeg (Eskil) i konkurransen, som bestod av 500 m. svømming, 20 km. sykling, og 5,3 km. løping (kort løype). vet at det ikke er direkte knyttet til orientering, men skriver om det alikevel, siden det var et atig arrangement. grunnen til at jeg velger å delta i et slikt slit er at jeg skal slå Ole Hannestad, en håndballspiller fra paralellklassen, siden vi flere ganger har tenkt på å teste hvem som er i best form.

Svømming:
kl 12.45 gjør vi oss klare til å starte svømminga, som går i et triangel ut i kilen fra handicapstranda. jeg synes at svømmedrakta er nokså trang i skrittet (fant senere ut at det var en kvinnemodell), men den sitter greit over hoftene, så alt er ikke galt. over høytaleranlegget hører jeg speaker si at de beste svømmerne skal stå først, så jeg stiller meg helt nede i vannkanten.
PANG! starten går, og 170 triathleter utsyrt med våtdrakter og funky badehetter vasser ut i vannet. jeg så fra de startende i lengste løype at vannet er langgrunt ut på venstresida, og utnytter dette ved å holde meg godt til venstre i feltet, slik at jeg kan gå 1/4 av svømmeløypa. Jeg var veldig usikker på hvordan svømminga skulle gå, med tanke på at jeg ikke har svømt på 3 år, men jeg merker at SVÆR- treninga har hjulpet, og jeg kommer i land som nr. 41, noe før Ole. derfra er det rett opp til der jeg har utstyret mitt, og jeg vrenger av meg våtdrakten, tar på sokker, sko, trøye, startnummer, sykkelhjelm, og tidtakerbrikke, og kan begynne på etappe to, som er:

Sykling:
syklinga gikk i en sirkel fra Tromøy leir, vestover mot gjerstad, og så over mot brekka (hva skjer med at Tromøy- folket stjeler stedsnavn??), en runde på i alt 10 km. som vi i kortløypa skal sykle, du gjettet riktig, to ganger. syklinga er for meg ikke en spesielt god opplevelse, siden jeg bruker en altfor dårlig sykkel, og ikke har trent sykling i det hele tatt. dessverre tar Ole meg igjen et stykke uti andre runden, og jeg klarer ikke å henge på ham. alt i alt så har jeg den 91. beste (!) sykkeletappen, og dette trekker meg ned til en total 79 plass. men jeg lar meg ikke knekke av dette, for nå kommer min favorittetappe, nemlig

Løping:
jeg får lagt igjen sykkelen så fort som mulig, og kommer meg ut i løypa et par minutter etter Mr. Hannestad. OUCH! hvis du noen gang har prøvd å løpe etter å ha sykla, skjønner du hva jeg mener. beina er stive og tunge, det er slik det må føles å være en 80- åring med leddgikt. jeg løper av gårde i et latterlig treigt tempo, men siden alle andre løper sakte også, tar jeg igjen ganske mange. løpinga skulle gå to runder ut rundt hove camping. litt uti første runde får jeg øye på ryggen til Ole, startnr. 152. han er kanskje 150 meter foran, så jeg presser på for å ta ham igjen, men det går ikke akkurat som ål i en smørpanne. endelig, helt ved passering i første runde, klarer jeg å ta ham igjen. nå begynner jeg å bli kraftig kvalm, men jeg legger hodet bakover, åpner munnen, og lar den friske sjølufta komme inn i systemet, og det hjelper.
endelig kommer målflagget til syne, og jeg prøver å tyne ut det siste jeg har. på en eller annen måte løsner alt, og jeg kan sette i gang en full spurt inn de siste 40- 50 meterene, og jeg hører speaker si at det er dagens raskeste.

Alt i alt kom jeg på en 42. plass av 135. min løpedistanse var med 24.27 dagens 10. beste. i tilegg slo jeg Ole med ca halvannet minutt.
alt i alt var dette en veldig morsom opplevelse, og jeg sikter mot å delta i Tvedestrand triathlon neste fredag.

See ya later aligator!